|
Studenter velger i trd med kjnnsroller |
|
Skrevet av Snfrid Kleppe
|
|
fredag 30. januar 2009 |
|
Av studentene på HiBO er 66,2 prosent kvinner og 33,8 prosent menn. Kvinnelige studenter utgjør mer enn 80 prosent av studentene på allmennlærerutdanning, førskolelærerutdanning, barnevern, sykepleie og videreutdanning i psykisk helsearbeid. De eneste studiene hvor det er tilnærmet lik kjønnsfordeling er bachelor i journalistikk, hvor det er tilnærmet 55 prosent kvinner og 45 prosent menn, årsstudium i idrett hvor det er tilnærmet 43 prosent kvinner og 58 prosent menn, samt bachelor i økonomi og ledelse som har nesten 50-50, med et svakt flertall av menn.
Dette er ikke overraskende tall, etter studievalgene til kvinner og menn på landsbasis å dømme. De ferskeste publiserte tallene på Statistisk Sentralbyrå er fra 2007 og de viser at av de som valgte en utdannelse i sektorer som lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk og helse-, sosial- og idrettsfag var mer enn 70 prosent kvinner. Av de som valgte studier i naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, samt utdanning innenfor samferdsels-, sikkerhets- og andre servicefag var nesten 70 prosent menn. Totalt sett utgjorde kvinner litt over seksti prosent av de som tok en form for høyere utdanning i 2007.
Problem for likelønnen
Kvinner i Norge tjener 85 prosent av det menn gjør. Dette lønnsgapet går hånd i hånd med det segregerte arbeidsmarkedet: Mannsdominerte yrker er generelt mer høylønte enn tradisjonelle kvinneyrker og menn besitter oftere sjefsposisjoner. En viktig prosess for å motvirke dette lønnsgapet er derfor å få jenter og gutter til å velge mindre tradisjonelle kvinnelige eller mannlige utdanninger. Flere menn trengs i kvinnedominerte sektorer som skole og omsorg, og kvinner oppfordres til å søke mannsdominerte utdanninger som IT og tekniske fag. Dette viser blant annet bakgrunnsdokumentet, lagt frem av FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål), for kontaktkonferansen som ble holdt 27 januar.
I Dagsrevyen 27. januar ble det nevnt at man kan omskolere arbeidsløse industriarbeidere til å kunne jobbe i omsorgssektoren, for å effektivt kunne løse to kriser på en gang; arbeidsløsheten i industrisektoren, og etterspørselen på arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Et slikt vedtak kan dessuten være et skritt på veien mot et mer likestilt arbeidsmarked.
Bli den frste til kommentere denne artikkelen: J! Reactions • General Site License Copyright © 2006 S. A. DeCaro
|