|
Ingen redning for blass superhelt |
|
Skrevet av Elling Finnanger Snfugl
|
|
torsdag 22. januar 2009 |
Den tidligere politimannen Denny Colt, spilt av Gabriel Macht, vender tilbake fra de døde for å bekjempe kriminalitet i hans elskede Central City. Han kaller seg The Spirit, byens ånd.
| |
| The Spirit bekjemper kriminalitet i Central City |
Hans nemesis, den destruktive The Octopus (Samuel L. Jackson) og den medsammensvorne vitenskapsdamen Silken Floss (Scarlett Johansson), er på jakt etter en skatt - en krukke med Herakles blod, som vil gjøre skurken uovervinnelig og i stand til å ødelegge hele byen. I besittelse av skatten er The Spirits tapte kjærlighet, Sand Saref (Eva Mendez). Vår maskerte helt er på sporet av den kaldblodige drapsmannen, men må overvinne utallige vakre og forføreriske kvinner på veien mot byens redning.
Dette var en film jeg hadde gledet meg til å se. Regissør Frank Millers tidligere bragder, Sin City og 300, var visuelle nytelser, så jeg tenkte at om historien ikke var like bra, jaja, så fikk jeg i alle fall kose meg med bildene. Tegneserieskaperen Miller er ikke fremmed for å skissere sin kjærlighet for storbyen. Satt inn i filmens verden blir hans film noir-inspirerte tegneserier brukt som filter og effekter over de virkelige bildene, iscenesatt i en mørk og dyster underverden. Fargene brukes bevisst for å fremheve noe i den ellers stort sett svarthvite tilværelsen. Se for eksempel The Spirits knallrøde, blafrende slips og lysende sneakers.
Filmen er gjennomført stilmessig, som alltid, men her faller det meste igjennom i en lite fengende historie og et snev for blasse karakterer. Man skulle jo tro at en rolleliste bestående av Scarlett Johansen, Samuel L. Jackson, Gabriel Macht og Eva Mendez skulle dra dette i land, men det hele blir bare litt for vanlig i forhold til formatet. Vi snakker om tegneseriesuperhelter her. Det kunne vært spektakulært, men verken helten eller skurken skremmer vel noen sånn voldsomt.
| |
| Samuel L. Jackson (The Octopus) |
Filmen sliter med å engasjere. Man blir aldri særlig skremt eller engstelig, slik man opplevde det i den til tider brutale Sin City. Plottet går ut på å forhindre at The Octopus blir verdens slemmeste og sterkeste fyr. Hadde det ikke vært morsommere hvis skurken faktisk hadde kunnet gjort skade, vært stor og skremmende? Hvis vi ser på The Spirit, virker det nesten som om hans største evne er å forføre damer. Det er det som hjelper ham fremover, ikke det at han er over gjennomsnittet flink til å sloss, eller det at han kan danse på line mellom bygningene.
Kampscenene er altså ikke all verden. Det må noen svære våpen, tøffe helikopter, røyk og eksplosjoner til før vi får de store scenene i The Spirit. Og det helt mot slutten. Greit nok, vi får et høydepunkt, og det funker bra. Kanskje forventet jeg for mye av dette, og ble tilsvarende skuffet.
Bli den frste til kommentere denne artikkelen: J! Reactions • General Site License
Copyright © 2006 S. A. DeCaro
|
|
Sist oppdatert ( torsdag 22. januar 2009 )
|