Verden sett fra tyske yne
Skrevet av Niklas Wildhagen   
mandag 19. januar 2009
Filmen ”Baader Meinhof” handler om den tyske terrorgrupperingen Rød Armee Fraksjon. Grupperingen oppsto i det venstrevridde studentmiljøet på det sene 60-tallet. Gruppen hadde i utgangspunkt ingen mål og mening som kan betegnes som politisk, men en leder i Andreas Baader som rett og slett hadde forvirret seg i et miljø som ikke var fremmed for å bruke ekstreme midler for å nå sine mål. Baader nølte ikke med å få andre til å ta disse midlene i bruk for å få det han ville.

 
Baader Meinhof fremstiller den
tyske terrorlederen Andreas Baader
Først og fremst ville Baader leve et luksusrøst liv på utsiden av samfunnet. Etter hvert fikk gruppen den venstreorienterte journalisten Ulrike Meinhof med på laget og forandret retning. Aksjonene gruppen gjennomførte ble etter hvert større. Den Røde Armee-fraksjonen sto blant annet bak eksplosjonen i den amerikanske militærbasen i Dramstadt i begynnelsen av 70-tallet.

Dermed har du fått nok bakgrunnsinformasjon for å forstå filmen. Ja, sier du, om du må gi meg så mye bakgrunnsinformasjon for å forstå denne filmen, kan den da være god?

Ja, den er faktisk det. Filmen som er basert på den tyske journalistens Stefan Austs bok ”Der Baader Meinhof Komplex” følger faktaene om hendelsene rundt organisasjonens gjøremål til punkt og prikke. Regissør Uli Edel har i tillegg fått en del gode skuespillere med på laget. Bruno Ganz huskes fremdeles for hans glimrende prestasjon i ”Der Untergang”, og Moritz Bleibtreu er kjent fra filmen ”Das Experiment”, og fikk et lite internasjonalt gjennombrudd i Steven Spielbergs film ”Munich”.

Bleibtreu gjør en glimrende jobb i å fremstille den tyske terrorlederen Andreas Baader. Filmen får frem at Baader faktisk var et ustabilt menneske, med lite utdanning, men med en karismatisk utstråling som kunne begeistre andre. Men det er Martina Gedecks fremstilling av Ulrike Meinhof som er kanskje mest imponerende. Meinhof fremstilles som en person med et sterkt ønske om et rettferdig samfunn, men hennes aktiviteter i den politiske undergrunnen fører til en indre konflikt hos henne: det er vanskelig for henne å forsvare at menneskeliv går tapt i kampen mot statsmakten.

 
Moritz Bleibtreu og Martina
Gedeck i Baader Meinhof
Dette kommer frem i den siste delen av filmen, som handler om fengselsoppholdet som Baader og Meinhof og noen andre av gruppens medlemmer måtte gjennom på 70-tallet. Under isolasjonen forandrer Meinhof personlighet og tar sitt eget liv.

De siste 50 minuttene av filmen handler også om den tida som satte sitt største preg på den tyske historien. De gjenværende gruppemedlemmene på utsiden satte i gang flere store aksjoner for å frisette de innsatte terroristene. Blant disse aksjonene var kapringen av en Lufthansa maskin, kidnappingen av den tyske arbeidsgiverpresidenten Martin Schleier og brannen av den tyske ambassaden i Stockholm. Ingen av disse førte til det ønskede målet, og Baader og de øvrige innsatte tok sine egne liv.

Denne grupperingen har hatt mye å si for den tyske etterkrigshistorien. Det som gjør at filmen også blir severdig for oss i Norge er at regissør Edel har greid å sette filmen inn i en internasjonal sammenheng. Husk på at Palestinas kamp for frigjøring begynte i denne perioden, at hele verden var rasende på USA for måten landet oppførte seg på under Vietnamkrigen, og husk på at studentopprørene som førte til dannelsen av denne gruppen, også fant sted andre plasser i Europa og den vestlige verden. Det forholder seg nemlig slik at den Røde Armee fraksjonen var linket sammen i vev av terrornettverk som fremdeles finnes i dag. Dermed blir filmen også relevant for oss som vil sette seg inn i verdenshistorien.