|
Skrevet av Elling Finnanger Snfugl
|
|
torsdag 18. desember 2008 |
Aksel Hennie og Nikolai Cleve Broch har etablert seg som norsk films radarpar etter suksessene med Buddy og Uno i 2003 og 2004. Nå er de tilbake i en helt annen setting, men fortsatt i roller med sterke vennskapelige bånd. Kjemien er imponerende naturlig og realistisk. Man slutter raskt å tenke på at det er de samme skuespillerne her som i den forrige norske filmen du så. Det er en grunn til at disse guttene brukes i lag. Her får de hjelp fra et uvanlig sterkt sammensatt persongalleri.
Max Manus (Hennie) er allerede krigshelt etter frivillig heroisk innsats under vinterkrigen i Finland. Der nådde ikke tyskerne fram, mens nazistene på få måneder okkuperte hele Norge. Manus og kameratgjengen makter ikke å sitte stille og se på. Oslogjengen slutter seg raskt til det illegale motstandsarbeidet.
Den idealistiske forkjemperen får et rykte og en etterlysning på seg etter å ha kastet seg ut av et vindu for å unnslippe nazi-statspolitiet. Manus flykter landet og ender opp i treningsleir i Skottland, hvor han i selskap med Gregers Gram (Cleve Broch) blir trent opp i Kompani Linge som eksperter på skipssabotasje. Sammen drar de på oppdrag inn i fedrelandet for å terrorisere tyskerne på Oslo Havn.
Dette er ikke imidlertid ikke bare historien om krigsheltens heroiske og utrolige sabotasjeoppdrag, men også et vitnesbyrd fra det belastede sinnet bak heltedådene. I et mesterstykke av en hovedrolle får vi dypt og personlig innsyn i en historie med traumer og tap av både venner og besinnelse. Selv om hans erfaring og ubeskrivelige evne til å overleve gjør at han selv greier seg, har han ved frigjøringen ingen å feire med.
Filmatisk er det storslått og nært perfekt framstilt. Det kan nesten gli litt mye for inn i det storslåtte amerikanske dramaet til tider. Musikken er pompøs og underbyggende, med unntak av en torturscene med paradoksal bruk av Griegs ”Åses død”.
Her er det ikke actionscenene som driver historien. Det er derimot de sterke mellommenneskelige relasjonene som skaper dynamikk og entusiasme. Til tider er det intenst. Du sitter med en enormt skadefro følelse når Manus og kompaniet sprenger de tyske krigsskipene. Det er ikke vanskelig å portrettere tyskerne som store stygge ulver. Der er mye som er gjort på forhånd, kan man si. Fæle er de i alle fall, og det er nok ikke til å unngå for den gemene nordmann å føle patrioten reise seg fra oljesølet. Det er ikke ofte man føler behov for å ta slike standpunkt i 2000-tallets velferdssamfunn.
Her ligger også mye av styrken i filmen om krigshelten Max Manus. Generasjonen som er gamle nok til å ha opplevd krigen som voksne reflekterte mennesker er nå på vei ut. Akkurat i det vi sto i fare for å glemme, fikk vi en gripende påminnelse og vekker fra den gangen Stortinget og Karl Johans Gate var dekket av nazistatuetter og fremmede soldater. Tanken er science fiction for den nye generasjonen. De realistiske gjengivelsene gir inntrykk.
Selv om Kompani Linge og gutta på skauen ikke akkurat var direkte delaktig til tyskernes kaputilasjon, viste de en inspirerende motstandsvilje og handlekraft. Max Manus kan vise seg å bli et viktig talerør, både for de som var en del av motstandsbevegelsen og de som vokser opp i dag. Den har alle forutsetninger for å engasjere over hele linja, og det skulle ikke forundre meg at denne filmen skulle gå rett inn i ungdomsskolepensumet. Filmen har gjengitt en historie så godt at selv kongen måtte felle tårer.
Artikkelen har 2 kommentarer. 1. ses dd, ikke Morgenstemning....PP, Uregistrert Nemlig 2. Jan Tore LSkriv inn navnet ditt, Uregistrert Vet ikke om journalisten her har lest historie fr han kom med denne appellen.
Da ville han kanskje visst at flere hendelser i filmen ikke er autentiske med virkeligheten, slik manusforfatteren selv fortalte NRK1, 17. desember.
S deres forslag er ganske enkelt skrive om historien?
Er derfor horribelt se at man kommer med slike oppfordringer p vegne av en hel redaksjon, forteller svrt mye om hvor lite ventus er opptatt av gjre research fr de publiserer artikler som de selv anser som "kule".
*rister p hodet* J! Reactions • General Site License
Copyright © 2006 S. A. DeCaro |
|
Sist oppdatert ( onsdag 07. januar 2009 )
|