| Nitriste skjebner |
| fredag 05. desember 2008 | |||
|
Donnie Rose går ut av fengselsdørene i Nova Scotia etter ni år bak murene. Det han går til er en nitrist småby der alt er som det en gang var. Hvor vold fortsatt avler vold, og rasismen lever i beste velgående. For ni år siden banket han og broren opp en gutt som i dag sitter hjemme i sofaen med en alvorlig hjerneskade. Noen skjebner er for triste til å være sanne. Det er de virkelig i denne filmen. George, offerets far, leser bøker for sønnen som ikke lenger kan snakke eller smile tilbake. Danny Glover gjør en strålende jobb som en sliten far som på ingen måte har fortjent det livet har gitt ham. Glovers bidrag er viktig for å gi filmen en troverdighet som igjen gjør at man føler med de rundt ham. Hans historie er filmens høydepunkt, samtidig som samfunnet rundt ikke stort bedre det heller; her lever folk livet de på ingen måte drømte om, og voksne menn gråter seg i søvn. Om man ikke gråter med, vil man i alle fall rope ut litt frustrasjon. Dette er rett og slett en utrolig trasig historie om hvor dårlig livet kan bli hvis du tar de gale valgene, eller hvis noen tar de for deg.
Regissør Clément Virgo har tatt på seg å formidle en sterk fortelling, og han har gjort det godt. Dette er et innblikk i et samfunn det er lenge siden jeg har sett maken til, og jeg tror på det, noe som ikke gjør det til en lettfordøyelig film hvis du har litt følelser. Og jenter, lær litt av denne filmen; Ikke ta til takke med en mann som er notorisk utro, som oppdrar åtteåringen til å drikke øl og kun leker ”sånn skal man virkelig banke opp folk” med ham. |
|||
| Sist oppdatert ( sndag 07. desember 2008 ) | |||