Joomla Sport Template

Okei da var den her. Endelig. Det føles litt sureallistisk å sitte med den fysiske plata i hånden. Vi har jo blitt lovet at den skulle komme ut hvert år – men plata har aldri dukket opp og Axl Rose har holdt munnen lukket. Så når nyheten kom om at Chinese Democracy kom i butikken i slutten av november i år var jeg mildt sagt ganske skeptisk(det var Dr. Pepper også men angrer vel på det nå). Men så var den her. Chinese democracy. Et av vår tids mest etterlengtede plater.

Er det Guns n' roses? Nei det er jo ikke det(ihvertfall ikke slik vi husker dem). Forsvarer plata en
ventetid på 15 år? Nei det gjør den ikke. Har den sin sjarm? Utvilsomt.

For det er ikke Guns n' Roses slik vi husker det fra Appetite for destruction og Use your illusion platene. Dette er helt og holdent Axl Rose's greie. Men platen har alikevel en verdi - om bare for å blidgjøre sulteforede fans.

Åpningssporet med samme tittel som plata Chinese Democracy er en frisk rockelåt, samme gjelder for spor nummer to den nu-metal inspirerte «Schecklers revenge». Begge to er stødige låter med gode refrenger.

På tredje låta «Better» viser Rose oss at han fremdeles har meloditeften intakt.

Fjerde låta Street of dreams (kjent som The Blues for de av oss som har lastet ned demoer) tar oss tilbake til god gammel Guns'n balladeland. Den melankolske pianointroen minner om klassiskere som Estranged og November Rain – uten sammenligning forøvrig.

Platas beste spor er muligens en av de siste låtene «Madagascar». Den vil nok mange huske som låten som lekket ut først på nettet. Dette er en typisk rockeballade, der Axl også har samplet inn samme klipp som ble brukt i rockeeposet «Civil War» fra Use your Illusion II.

Axl Rose gjør sitt beste for å utvikle Guns n' Roses som band på Chinese Democracy. Her blandes ulike stilarter fra industrial nu-metal, funk, r&b til rolig latinsk gitarklimpring. Rose viser også på mange av låtene at han kan kunsten å skrive en god melodi selv den dag i dag. Men der Guns n' Roses tidligere var et vakkert samspill mellom Slash's geniale riff og Axl's gode melodier, er det kun melodiene som er igjen. De store rockeriffene må man se lenge etter på Chinese Democracy.

Men Chinese Democracy har absolutt sine lyspunkt – dessverre blir det for mye stallfyll og etter 15 år forventer man mer.

Hva synes du om plata?