Joomla Sport Template

Jeg har i ekstremt få tilfeller blitt observert dansende på konsert, men én ting må jeg innrømme. Hadde jeg ikke hatt penn og blokk å ta vare på, kunne Ingeborg Selnes konsert godt blitt ett av de ytterst få tilfellene. Ingeborg strålte på scenen og oppfordret publikum, med kroppsspråk og en imponerende energi, til å riste på skankene til musikken hennes. Dessverre var det litt for tidlig på kvelden til at oppfordringen ble hørt, og hun måtte nøye seg med nikkende hoder.

Kveldens andre konsert ble kjørt i gang med skarp lyssetting, klar vokal og myk koring. Med sitt engleaktige vesen og fortryllende stemmeprakt gikk Ingeborg øyensynelig inn for å ta publikum med seg opp til himmelen, for så å levne oss på en liten sky. Noe hun også lyktes i.

Min første tanke da den andre låta startet var at vokalen nærmest druknet i musikken. Ingeborg har valgt å unngå den standard dempa, rolige ”jeg-er-jente-og-spiller-sukkersøt-pop-lyden”. Veldig positivt spør du meg, men ikke om resultatet er at man ikke hører stemmen hennes. Heldigvis var hovedpersonen enig og fikk raskt hevet vokalen til dens rettmessige lydnivå.

På låta The Airport gjester Silje Halstensen scenen. Det fungerer godt, uten at hun gjør så alt for mye ut av seg. Stemmene til de to jentene flyter godt sammen og besøket fungerer vel sånn halvveis som krydder i konserten, uten at det er noe jeg kommer til å huske i år fremover.

Kveldens høydepunkt fant man da låta Elephant spiltes. Min forkjærlighet for både dyret og låta, blandet med Ingeborgs konstante og imponerende kontakt med publikum, gjorde dette til et nært magisk øyeblikk i en ellers ganske grå bodøkveld.

Ingeborg høstet nærmest utelukkende brede smil og gode ord da debutplata The Zoo kom ut tidligere i år. Under kveldens konsert beviste hun at materialet fungerer like godt live. Kanskje til og med bedre? Hun har rettmessig blitt sammenlignet med artister som Björk og Kate Bush. Vokalen er klokkeren og skarp, samtidig som sart og sårbar. Hurra for cheesy adjektiver!

Konklusjon: en konsert både BHCF og Ingeborg Selnes kan gi seg selv ett klapp på skulderen for.