Joomla Sport Template

Tross en litt nervøs start var Nagel ett meget godt valg for åpningen av Bodø Hardcore’s siste dag. Dessverre skjemtes opptredenen litt av at vokalen druknet, men det tror jeg skyldtes arrangøren. Høydepunktene under forestillingen var sanger fra andre byer. Dommedagssus over Ila-jern og Oslo – type lei av, fra henholdsvis Trondheim og Oslo er sanger som inneholder kvaliteter som matcher selveste Jokke.

- Det handler litt om hvor ironisk det er å være lei av Oslo og Plata, vi vet alle hva som foregår der. Også kommer du hjem til glasshuset. Det er samme dritten over alt, mener vokalist Wilhelm Nagel. Han forteller videre om det kreative miljøet som holdt til i den gamle direktørboligen på Ila-jern. Hvor han og bandmedlemmene vist nok følte at man måtte ha en murer for å bli menneske igjen.

Musikken som kom bølgende fra høyttalerne på Sinus under åpningen var melodiøs og hadde en følelse av ensomhet og schizofren identitetssøken.

- Når du kommer fra øvre Saltdal er det ikke akkurat vanskelig å se for seg hva ensomhet er, sier Nagel. Han har også kjent på det å være rotløs. Og har ikke spilt med bandet på fem år. Han forteller at det var litt nervøs stemning torsdag kveld, da bandet øvde på sangene de ikke hadde spilt på mange år.

- Sangene satt i fingrene og det var godt å komme ut her å spille, sier vokalisten som mener at hans største inspirasjoner er britpop og svenske visesangere.

Nagel skryter videre av arrangørene, og mener at det var perfekt å åpne ballet lørdag kveld.

- Det er en enestående mulighet til å nå inn til folk med musikken din når du får åpne, sier frontmannen som dessverre ikke fikk se et stappfullt golv mens han sang. Nagel varmet derimot opp de som tok turen. Og for hardcore-fans kan jeg komme med en gladmelding: Nagel er 70 prosent ferdig med sin neste plate, ifølge Wilhelm.

- Vi måtte bruke dagen i dag for å spille sanger fra vår første plate, for når vår neste plate kommer til høsten, så kan vi ikke kjøre konserter med bare sanger fra den første plata lengre.

Og selv om journalisten er trønder, er det godt å høre at mannen ”skryter” av glasshuset og møsbrømlefs pakket inn i god musikk. Man kan bli Bodøpatriot av mindre.