Joomla Sport Template

Det var svenske Randy som avsluttet Bodø Hardcore festival fredagskveld. Punkbandet har drevet på siden 1992 og har rukket å bli eldre siden glansdagene – tynnere i håret også. Men det var lite som minte om fire menn i midten av 30-årene på Sinus i går. Ut i fra energien og engasjementet å dømme, virket det som det var en gjeng ferske 18-åringer som sto på scenen. En slik spilleglede bandmedlemmene utlyste må man se lenge etter blant nåtidens hardcore/emo-spirer. Bassist Johan Gustafsson er kanskje leksikonsdefinisjonen på en mann som elsker det han driver med, der han hopper rundt smilende og skrikende i en David Lee Roth t-skjorte.

Randy kombinerer humor og singalong punk på en fin måte, og vitsene fra vokalist Stefan Granberg gjør seg godt mellom låtene. Når så Granberg introduserer låta «Razorblade» med å spørre publikum «alle i Bodø gillar vel å ta livet av seg?», da vet du at det kommer til å bli en festlig kveld.

Og festlig ble det. Randy disket opp med publikumsfavoritt på publikumsfavoritt. Ramonesflørten «X-Ray eyes», sosialisthymnen «Karl Marx and history», gladlåta «Little Toulouse» og rock'n'roll alibiet «Shape Up» gjorde sitt for å holde stemningen på topp gjennom hele konserten. Allikevel savner jeg noen låter. Bandet konsentrerte seg mest om låter fra de tre siste platene – mest fra The Human Atom Boms og Welfare Problems. Greit det forsåvidt. Stødige plater begge to. Men hva med de tidlige platene? Kunne man ikke ihvertfall fått en eller to låter fra den tiden de spilte skatepunk? Ryktene vil ha det til at de ikke spiller dem lenger. Trist. Det er mye bra der.

Randy's fremste våpen ligger i de allsangvennlige låtene. De har alltid hatt et øre for gode hooks og refrenger. Dette gjør det desto lettere å få med publikum – enten de kan sangene eller ikke. Noe de fire dvergene i bar overkropp foran scenen er et godt eksempel på.

Men selv ikke halvnakne dverger kunne stoppe Randy the band i går. De hadde et sultent Bodøpublikum spisende ut av hånden sin hele konserten. Når bandet etter en drøy time gikk av scenen var det nok mange som ikke var helt mett enda. En del håpefulle sto igjen og ventet på et ekstranummer. Det ble med den ene timen. Men èn biff er tross alt bedre enn ti Grandiosa.