Ujevn skive
Skrevet av Marius B. Staveli   
tirsdag 11. november 2008

Eagles of Death Metal er hverken Eagles eller death metal, det er rett og slett rock. Det er rock fra de samme folka som spiller i Queens of the Stone Age. Jeg hadde aldri hørt om Eagles of Death Metal, eller noe av dem før jeg fikk den siste skiva deres "Heart On" i fanget. Etter en kjapp prat med en bekjent ble det klart for meg at dette er den mest kommersielle utgivelsen deres så langt. Tidligere har de gitt ut 2 album.

Man kan vel si at alle gode ting er tre, for dette er akkurat passe kommersielt i mine ører. Det er derimot ikke musikk som setter spor med en gang, på første gjennomlytting var det bare én sang som festet seg: "Wannabe in LA". Resten av sporene ble enten for kjedelige eller for druknet i musikalske virkemidler. Det er en garasjeamatørbandaktig lyd som er på alt for mange av sangene. Av og til blir det nesten som å dyppe sjokolade i bacon. Ting som fungerer hver for seg, smaker ikke nødvendigvis godt, selv om du klarer å mikse det sammen.

Etter noen gjennomlytninger blir albumet litt bedre, og på sporet "Secret Plans" høres Eagles of Death Metal ut som en opprocka versjon av Beach Boys. Dette funker utrolig bra, med en fin blanding av god pop og fet rock. Ett helt ordinært album, som virker som om det er en humoristisk tur gjennom rockehistorien. Albumet er verdt å sjekke ut, om du liker rock.

Høydepunkter: Wannabe in LA, Secret Plans, I'm your torpedo.
Sist oppdatert ( tirsdag 11. november 2008 )