Joomla Sport Template

Etter to dager i USA, det vil si Boston vel å merke, er det ikke stort å si om landet. Det skiller seg ikke drastisk ut fra de steder jeg har vært i Europa, og jeg kan derfor ikke peke ut noen essensielle kulturforskjeller. Det er kanskje på grunn av at jeg allerede har erfart disse spesifikke trekkene ved kulturen da så mye av våre egen norske kultur og hverdag er influert og påvirket av det amerikanske verdenssynet. Jeg mistenker at mine europeiske og skandinaviske kulturantenner er blitt så vante med det amerikanske at de har blitt numme. Uansett - stedet er fint, litt rart, multikulturelt og stort. Ikke verre enn Paris eller London, ei heller like kaldt som Bodø eller Oslo. Og folk snakker engelsk mens de smiler hjertelig.

Da jeg og mitt reisefølge tusler bortover Harvard Square i jakten på snakkesalige studenter, ser jeg noen folk som gjerne vil snakke med meg. En dame i førtiårene som kaller seg «Dirty Jersey» står bak t-banestasjonen med en kopp, hvor hun tigger om penger fra forbipasserende. Da hun hører at jeg skriver for en studentavis i Norge, forteller hun at hun skal være med i en film om de hjemløse i byen. Riley, som er på min egen alder, står ved siden av Dirty Jersey, og svarer ja da jeg spør om han skal stemme.

– Do I have any choice?, spør DirtyJersey oppgitt med hendene i været, og sikter til Barack Obama  da jeg spør om hva de har tenkt å stemme.

– Han er mindre ille enn McCain, fortsetter Riley.

– Han er ikke nødvendigvis en man kan omtale som en bra politiker, men han er en mindre av to onder. Forhåpentligvis blir det mindre ille med Obama som president, avslutter han.

Dirty Jersey er veldig snakkesalig når jeg spør, og hun forklarer at hun tviler på om hun får lov til å stemme i det hele tatt.

– De sier til meg at jeg ikke har lov til å stemme fordi jeg er tidligere straffedømt, men jeg skal se nærmere på det og forhåpentligvis skal jeg klare å få stemt.

I alle bokhandler er det et tonn med bøker og brosjyrer som omhandler valg generelt sett, presidentkandidatene, kommentarer om presidentkandidatene og deres visepresidenter, kommentarer om valg, kommentarer generelt sett, og også selvsagt en bok av Micheal Moore om hans syn og meninger rundt valget i 2008. Kortstokkene med Bush og hans regjering som motiv er av dalende interesse, sammenlignet med klippedukkene av Obama og McCain og deres familier. Sære og underholdende saker må jeg få si.

På Harvard Bookstore Café møter jeg Yigit Yigiter. Han smiler oppgitt når jeg spør om hva han har tenkt å stemme. Han er nemlig fra Tyrkia og studerer ved Harvard Business School, på et toårig program.

– Hva er dine tanker rundt valget?

– Det er veldig interessant å se hvordan det skiller seg fra det politiske klimaet hjemme i Tyrkia. Generelt sett virker det som om folk flest føler seg mer knyttet til partiene enn til lederne, ulikt i Tyrkia hvor enkelte individer bytter partier og folk flest stemmer på lederne/kandidatene.

– Hva synes du om kandidatene?
– Kandidatene ser ikke ut til å forstå betydningen av den finansielle krisen, og de er altfor låste ved sine politiske program. De klarer ikke å tilpasse sin valgkampanje og politikk etter den krisen landet nå befinner seg i.

– Hvordan tror du den generelle innstillingen til kandidatene er blant studentene?
– Obama vinner nok fordi han har stor støtte hos folk flest, også hos studentene. Det er artig å se hvordan så mange mennesker støtter ham aktivt i det offentlige, uavhengig av ham og hans egen valgkampanje. De mange fangruppene på Facebook som han selv ikke har en aktiv deltagelse i er bare et av flere eksempler på folks engasjement. Generelt sett så har jeg blitt fortalt at studentene på HBS støtter det republikanske partiet, men når du snakker med studentene så ser man en enorm støtte og popularitet for Obama som leder. Men dette er ikke sikkert, det er bare mitt eget inntrykk.

Senere samme dag i Boston står jeg og venter på en buss som aldri ser ut til å dukke opp. Jeg ser etter bussen, men snur meg, og der ser jeg en tenåring som ser ned i bakken og helst ikke vil snakkes til.

– Hello. I am from Norway, and I am writing for a studentpaper. Could I ask you some questions?
– Joda, det skulle gå bra.

Han er ikke på min alder. Han er fjorten år, heter Jason og er fra Summersville. Han kan ikke stemme i valget, men ønsker at Barack Obama skal vinne.

– Hvorfor ønsker du at Barack Obama skal vinne?
– Det er et vanskelig valg, begge to er gode presidentkandidater, men Obama har den beste løsningen for den finansielle krisen vi befinner oss i, forklarer Jason.

– Obama har gode idéer for et langvarig perspektiv, og McCain er gammel og kan dø veldig snart.

Jason tror, som folk flest jeg snakket med, at Obama kommer til å vinne.

– Hva synes du om Palin?
–  Hun har ikke nok erfaring.

– Det er jo et argument som også har blitt brukt mot Obama. Du ser ikke at det kan være et problem for ham?
–  Nei, han har mange bra idéer, ulikt Palin.

– Når du kan stemme, kommer du da bruke den muligheten?
– Yes ma’m, svarer han ydmykt, med blikket festet mot asfalten.