Joomla Sport Template

Team Joddski ga hjemmepublikummet det de ville ha, uten at det greide ta helt av i Kulturhuset i Bod av den grunn.

Team Joddski har alltid sagt de skal vre Norges mest rocka kor. Og i forhold til de andre korrivalene sine p Det Store Korslaget s var de ogs kanskje det. Men da Jrgen Nordeng, Hvard Jan Steigen Jenssen og de andre kormedlemmene onsdag skulle ta et endelig farvel med korslageventyret, m man vel kunne si repertoaret til den ellers s vaskeekte rockegjengen var blitt noe utvasket, og i stedet erstattet med halvpompse solo-klisj-ballader med hy karaoke- og danskebtfaktor, i tillegg til en sjanger-bonanza skrstrek virvar, som fikk hjernen og kroppen min nrmest til g i helspenn av musikalske uttrykk. Med andre ord en konsert som aldri ville solgt 500 billetter i Bods storsal om det ikke hadde vrt selveste Team Joddski som sto p scenen. For som nytral publikummer ble aldri denne konserten det helt store, men for familie og venner var det garantert en innertier.

N skal ikke jeg henge ut enkeltopptredener, det tar seg liksom ikke s godt ut i og med at jeg kan risikere mte vedkommende p gata i morgen. Dessuten liker ikke redaktren min at jeg er s streng, s jeg skal prve beherske meg og i stedet rose det som faktisk var positivt med konserten og som jeg mener er verdt bruke tid p og skrive om.

Nummer en, og kanskje det mest positive med Bod, konserten og Team Joddski, er lokalpatriotismen som det oser av i byen og av alle bodvringer. Man blir nesten litt religis der man sitter. Spesielt mot slutten av konserten, nr Bod City, Regnfull Natt i Bod og ikke minst Bod State Of Mind ljomes ut over salen, da blir det vanskelig holde trene tilbake. Neida, jeg dro den ikke s langt, men jeg fikk faktisk litt gsehud. Og jeg beundrer virkelig folkene for ha s stor kjrlighet til byen sin, for maken til lokalpatriotisme er det vel bare Lillehammer som kan skimte med. Og rlig talt, mtte jeg ha valgt mellom de to byene, s hadde jeg valgt Bod. Helt sant.

Nummer to, og kanskje det nest mest positive med Bod, konserten og Team Joddski, var at de ga en pen pengesum p 50.000 til Bente fra Mental Helse Bod, selv om de ikke vant Det Store Korslaget. Ogs dro Bente en liten Jrn Hoel-vits av typen at hun hadde med jukselapp, og det samme gjorde Jan Steigen med dra inn tidenes strste jukselapp inn p scenen, og som brakte litt god latter ut i salen. Bautaen i koret, Kristian Krokslett fikk ogs sin honnr og blomster av Joddski for sin innsats i koret. Som Jrgen Nordeng sa: Koret hadde aldri greid dette uten deg, s det var jo litt rrende. Helt sant.

Nummer tre, og kanskje det nest nest mest positive med Bod, konserten og Team Joddski, var de f men gode selvskrevne ltene et par av kormedlemmene framfrte. N er jo Joddski kongen av sampling, remixing og covering av lter. Det er jo nesten blitt hans greie, og han gjr det p en utmerket mte i blant annet nevnte Bod State Of Mind, Sannhetsserum og Booyaka Booyaka. Men det som virkelig er positivt er nr kordronningen med det velklingende og eksotiske navnet, England G. Brooks-Ellingsen, fremfrer den vakre og rrende selvskrevne lten Northern Norway, som handler om da hun kom til Norge og kontrastene til USA. Det blir en fint yeblikk, i tillegg til nr Frida Brli Solaker fremfrer den selvskrevne lten 365 fra bandet hennes, The Pink Duo. Men hvorfor metallboisa i koret velger fremfre en Metallica-lt i stedet for en lt fra sine egne band, Iskald og Trouble Circus, s begynner jeg lure litt. Jeg klr meg i hodet, og syns det nrmest er p grensen til flaut. Helt sant.

Nummer fire, og kanskje det nest nest nest nest mest positive med Bod, konserten og Team Joddski, var nr koret sang tv-favorittene Run To The Hills, War, No One Knows og Get Up, Stand Up. Den genuine sanggleden koret viser, smitter over p publikum, og folk klapper velvillig med. Morsomt er det ogs at Joddski-boisa str p et tilsvarende dirigentpodium som under Korslaget og liksom-dirigerer koret i sine matchende rde og svarte antrekk, som minner meg om en blanding mellom Knoll og Tott og Kentucky Fried Chicken-ansatte. Men det morsomste med denne delen er at de mot slutten av de nevnte ltene ovenfor gr over p synge p norsk, og det blir en ganske fiffig vri. For eksempel blir Run To The Hills til Spreng for ditt liv og War, what is it good for blir til Krig, ka e det godt for. Helt sant.

Det er ingen tvil om at Team Joddski er en fargerik gjeng med mange talenter. Og selv om talentet er allerede parodiere en parodiert karakter, s er det helt greit, s lenge det skaper god stemning. For det var vel det som var poenget med denne konserten, gi noe tilbake til publikum etter all sttten de fikk under Korslaget. Og greit, det var noe langt, litt dyrt, samt en del kjedelige soloinnslag, men alt i alt vil jeg si Joddski og gjengen leverte en kontrollert seier for de spesielt interesserte p hjemmebane i Kulturhuset. Et verdig punktum for kanskje ikke Norges mest rocka kor, men kanskje Norges mest reggae- og balladeglade-kor.