”Ikke vær et ettall på jorda, bry deg om flokken din”, sa Per Fugelli så klokt. Jeg tror det ligger mye bak disse ordene. Tolk dem som du selv ønsker.

Det første møtet mitt med Nord i høst, bar et sterkt preg av en oppfattelse av et yrende engasjement blant studentene. I ettertid har jeg spurt meg selv hvorvidt subjektive opplevelser overskygger den objektive virkelighet i skremmende stor grad. Det er mulig jeg bare sto på riktig sted til riktig tid. Og det, det både skremmer og skuffer meg.

Jeg er så heldig at jeg har fått ta del i studentpolitikken allerede fra mitt første semester. Jeg liker å møte andre studenter som utfordrer mine evner og mitt perspektiv. Det er mange synlige og dyktige studenter som engasjerer seg, det er ikke mitt poeng. Det som jeg derimot opplever som problematisk er i større grad antallet studenter som engasjerer. De studentene som har lett for å engasjere seg, har en vakker, dog nokså tragisk tendens til å ta på seg veldig mye ansvar og oppgaver.

Det er så mye vi kan ta fatt på. Noen ønsker at variasjonen av studenter som er engasjerte i studentpolitikken skal være mer spredt på fakultetene og studiestedene. Noen ønsker et enda bredere tilbud av studier, aktiviteter i studiehverdagen og en studenthverdag med enda flere spennende aktiviteter og hendelser som rommer et mangfold av interesser. Det handler om å tøye grenser og å teste ut nye farvann. Det er også det som er så herlig med et universitet som er så ferskt at det enda er rom for å sette dagsorden på hvordan Nord skal være. Nå har vi en gylden mulighet til å sette vårt preg på universitetet.

Hvor er dere? Et levende studentdemokrati kan ikke bestå av én prosent av studentene på et universitet med totalt 12.000 studenter. Det er naturlig at ikke alle studenter engasjerer seg i like stor grad, men det er så viktig at man velger å bry seg, både for egen studenthverdag og for de forbedringene en ønsker seg.

Når vi studenter diskuterer, er det mye som kommer opp som rommer ikke bare det faglige, men også om universitetet som en helhet med det sosiale aspektet. 

Det er helt tydelig at mange har meninger om hvordan alt henger sammen, hvordan det kan utvikles til det bedre. Når det er så mange meninger, hvorfor jobbes det ikke med dem? Hva skal til for at flere av oss tar fatt på de forslagene vi har?

I håp og forventning om at det er ansatte ved universitetet som også leser dette, lytt til oss. Dere er flinke til å lytte, men jeg vil oppfordre til å tørre å ta tak i nye idéer og innspill. Ikke vær festet i gamle mønstre. Verden beveger seg til stadighet og det er studentene som er best rustet til å tenke konstruktivt og nyskapende.

Det koster å mene noe. Det er først vi samler oss og skaper et unisont fellesskap at vi klarer å skape et universitet hvor normen er studenter som stiller seg bak og støtter opp om kampene som tas. Vi er et universitet like ferskt og friskt som nord-norsk natur. Nord er enda i en fase av omdømmebygging. La oss dra universitetet inn i fremtida.