Joomla Sport Template

Blodfans med Manna-effekter fikk det de kom for å se lørdag kveld; en haug bleikansikter som spilte feite karibiske reggae-rytmer.

Like fort som  lørdagens høydepunkt, Manna, entret scenen, ble jamaicas flagg veivet blant publikum. Med gul, grønn og rød lyssetting og stemning som nesten virket både sløv og rusa, ble de fremmøtte dratt inn i 70-tallets reggaekultur.

Etter brakende applaus til intro-sangen, ventet det flere låter i samme nord-norsktalende stil. Alle sangene bar preg av samme forutsigbare oppskrift som etterhvert ble en noe monoton dur, men med ulike tekster. Likevel minner mange av sangene om hverandre. De fire ordene krig, fred, Babylon og rastafari går igjen i de fleste av tekstene og forsterket følelsen av at dette har vi hørt før.

Selv om låtene ble forutsigbare hadde de groove og dybde. Tekstene handler om ting musikerne bryr seg om, som for eksempel udugelige politikere og forbrukersamfunnet Babylons fall.

Vokalist Vegard Leite, lukket øynene og sang med innlevelse og følelser mens bandmedlemmene banket på bongotrommer og spilte strenginstrumenter. På flere låter var det allsang blant publikum, også når Manna fikk besøk av de tidligere Tungtvann-artistene Jørgen Nordeng og Håvard Jenssen på fire sanger.

Det var ingen tvil om at Manna visste hva publikum ville ha. Godt samspill mellom scene og publikum gjorde at man enten bevisst eller ubevisst alltid holdt takten med hånda, foten eller hodet.

Manna avsluttet om mulig enda sterkere enn de startet. Hitten”Vi vil ikke ha mer krig” dundret gjennom høytalerene og traff de fremmøtte rett i trampefoten og stemmebåndet og la seg på hjernen.