|
Sunday 25. November 2007 |
|
Selv om Jimbo Jones’ punka garage-rock-lyd hørtes langt, nådde den ikke alle bakerst i lokalet på Sinus.
Det var mye energi mellom de fire bandmedlemmene i Jimbo Jones. Det merktes fort at disse gutta er trygge på musikken, fremførelsen og at de har spilt en del konserter før. Bandets entusiasme og humør smittet over på tilhørerene etterhvert som kvelden ble natt.
 Låtene var korte med varierende mengde tekst, men alle fulle av energi. Bassen og rytmen trengte seg igjennom stoffet på buksa og ga høylydt rocke-feeling.
Både gamle og nye sanger ble spilt, blant annet ”28”. Låtene var spesielt preget av gitarspilling, trommer og synth dessuten en kraftig vokal, godt egnet til skriking. Det var ikke så lett å få med seg tekstene, men takket være tøffe gitarriff, dundring på trommene og musikalske prestasjoner rodde de seg i land.
Noen blodfans foran scenen klarte likevel synge med. På de mest entusiastiske flagret etterhvert hår, armer og bein i alle retninger, men det var for det meste gulvtramp og hodenikk det gikk i lengre bak, kanskje grunnet det noe mer voksne publikummet.
Mellom hver låt chattet vokalisten med publikum. Gitaristen og bassisten smilte og viste seg fra sin folkelige side. De fortalte korte historier om noen av tekstene og prøvde å få tilhørerene like entusiastiske som de selv var.
Under konserten var det noen lydproblemer med både gitar og mikrofon, men Jimbo Jones skjulte det godt for de fleste i publikum. Dessuten ble det litt tull og surr med en av låtene som måtte startes på nytt, men med brede smil og latter ble det fort glemt
|
|
Sist oppdatert ( Wednesday 12. December 2007 )
|
