Joomla Sport Template

Varg Veum – Bitre blomster

Den alkoholiserte bergensdetektiven har lagt fra seg flaska og tatt på seg hettegenseren. I moderniseringsforsøket har Veum mistet både sjel og varme.

Datteren til en høytstående politiker i Bergen har forsvunnet. Det samme har elskeren til jentas mor. Varg Veum blir dratt inn i saken og må kjempe både mot sleske skurker, digre torpedoer og selvsagt bergenspolitiet.

Bildemessig skulle alt ligge til rette for en vakker film. Bergensregn og mørke smau burde være det perfekte utgangspunkt for en hardkokt krimfortelling. Regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen lykkes bare delvis med å utnytte bykulissene. Dette er samme mannen som fikk Oslos underverden til å syde og koke i regidebuten Izzat (2005).

I forkant av filmen har det vært mye snakk om valget av hovedrolleinnehaver, særlig med tanke på at Trond Espen Seim snakker østlandsk og ikke bergensk. At Veum snakker ”feil” dialekt er langt fra så dramatisk som at han ikke klarer å vise at det foregår noe på innsiden av Veums hode.

Seims rolletolkning fremstår ikke som troverdig. Riktignok glimter han til når han deler scenen med Bjørn Floberg. Floberg gestalter politietterforskeren Hamre, privatdetektivens konkurrent i bergenspolitiet. I disse scenene kan man kjenne igjen den Veum som Gunnar Staalesen skriver om.

Også flere av den andre medvirkende sliter med å uttrykke noe som kan ligne på ekte følelser. Det kan virke som om skuespillerne ikke har fått nok tid til å komme inn i rollen, eller at de rett og slett er for ensidig beskrevet i manus. Replikker som kunne vært saftige blir levert uten et snev av følelse.

Skuespillerne klarer ikke å engasjere, derfor blir det vanskelig å bry seg om hva som skjer med figurene. Noe som igjen gjør at spenningen som hører hjemme i en god krimfortelling ikke er til stede. Selv når klimaks nærmer seg er det vanskelig å la seg rive med.