Det er bare én Thomas Hansen PDF
Tuesday 11. September 2007


Oslo-artisten Thomas Hansen, bedre kjent som St. Thomas eller Saint Thomas, døde mandag 10. september. Han ble 31 år gammel.

Like før han døde hadde han spilt inn to nye album. «A Mouse In A Crowded House» som ville blitt hans sjuende plate, i tillegg til et nytt album med sideprosjektet Jesus And Princess Maria, som han drev sammen med ekskjæresten Ilse Lazaroms.

I ettertid er det et nachspiel under Quartfestivalen i 1999 som blir sett på som gjennombruddet for artisten St. Thomas. Der fikk han spille noen av låtene sine for betydningsfulle bransjefolk fra hovedstaden. dBut, som senere ble til Racing Junior falt pladask, og ga året etter ut debutplata «Mysterious Walks». Samme år fikk han vist seg frem for et større publikum, da han varmet opp for en av sine store musikalske forbilder Will Oldham. Den nå nedlagte rockeklubben So What! var fylt til randen og nye fans ble bergtatte av Thomas’ skjøre, sjarmerende og sentimentale musikk.

St. Thomas (Foto: Ilse Lazaroms/www.stthomas.no) Selv om Thomas Hansens personlighet også førte med seg nedturer tidlig i karrieren, ble årene som fulgte en stor opptur for artisten. EP-en «Cornerman» kom i 2001, og tittellåta ble en stor radioslager. St. Thomas spilte i selveste Royal Albert Hall som oppvarming for amerikanske Lambchop og høsten 2002 dro han over dammen for å spille inn det som skulle bli hans musikalske høydepunkt, «Hey Harmony!». Med seg på plata hadde han Howe Gelb fra Giant Sand og Calexico, Jeremy Barnes fra Neutral Milk Hotel samt en rekke musikere fra Lambchop. Attpåtil var «Hey Harmony!» produsert av Mark Nevers, en mann som har jobbet med Charlie Louvin, Bobby Bare, Will Oldham og Lambchop.

 Det tok ikke lang tid i rampelyset før Thomas Hansen brettet ut sitt personlige liv i media. Han var alltid åpen om sine psykiske problemer. Han tok antidepressive medisiner og var stadig inn til behandling. Ofte gjorde psyken seg utslag i raserianfall på scenen og store avisoverskrifter. Da han som oppvarmingsband ble avspist med et par pils i Royal Albert Hall sa han i fra til de engelske journalistene, som langt på vei snudde ryggen til artisten. Senere klarte St. Thomas å distansere seg mer fra terningkast, salgstall og radiospilling. På hans Myspace-side på internett forklares ambisjonsnivået på denne måten: «A Guy With A Thin Voice And A Revolver Pointed Towards His Head And Some Pain In The Chest Trying To Make Things Hang Together Like Tight But It Doesnt Really Matter As Long As They Make Sense To Himself.»

St. Thomas, eller Saint Thomas som han het på slutten av karrieren, er en av de mest ærlige artistene vi har hatt her hjemme. I et intervju med NRK i 2002 sa Thomas Hansen følgende:

- Jeg har stor selvtillit som låtskriver. Men det er bare som låtskriver.

Journalisten spurte om han noen gang ikke har selvtillit.

- I slike situasjoner som det her. Foran kamera når jeg må prate med fremmede folk. Det er på scenen jeg trives, og da eksploderer alt. Det er utrolig tilfredsstillende å stå foran publikum og formidle det jeg har sittet inne med så lenge, sa han.

Etter suksessen med «Hey Harmony!» tok St. Thomas et oppgjør med Topp 20-kulturen, Idol-fenomenet og vanskelige bransjefolk på plata «Let’s Grow Together – The Comeback Of St. Thomas» i 2004. Coveret lagde han selv, hvor han ironiserte over regisserte artister som synger bare det blir lagt nok penger på bordet. I 2005 byttet han navn til Saint Thomas for å forsøke seg på oppmerksomhet fra utlandet igjen. Plata «Children Of The New Brigade» har han kalt nerdenes hevn – en støtte til alle som noen gang har følt seg mobbet, inkludert ham selv. Det som skulle bli hans siste plate, «There’s Only One Of Me», kom i fjor. Her har Thomas Hansen dratt tilbake til sine musikalske røtter, uten innblanding fra profesjonelle produsenter og store plateselskap. Plata er gitt ut på hans eget Cornerman Records.

I dag, dagen etter at engelen Thomas Hansen har forlatt vår verden, er det mange tekstlinjer som bringer frem de store følelsene. Tittellåta fra hans siste album vil for alltid stå som en epilog for en helt spesiell blomst i den norske musikkfloraen. For som en av medarbeiderne i det tyske plateselskapet City Slang sa i NRK-dokumentaren før innspillingen av «Hey Harmony!»;

«Det er bare én St. Thomas».


Album:
«Mysterious Walks», 2000
«I’m Coming Home», 2001
«Hey Harmony!», 2003
«Let’s Grow Together», 2004
«Children Of The New Brigade», 2005
«There’s Only One Of Me», 2006

Vegard Smevoll, kulturleder i Ventus
Sist oppdatert ( Tuesday 11. September 2007 )
 
nettradiobanner

Copyright vEsti24