|
Oslo-artisten Thomas Hansen, bedre kjent som St. Thomas
eller Saint Thomas, døde mandag 10. september. Han ble 31 år gammel.
Like før han døde hadde han spilt inn to nye album. «A Mouse
In A Crowded House» som ville blitt hans sjuende plate, i tillegg til et nytt
album med sideprosjektet Jesus And Princess Maria, som han drev sammen med
ekskjæresten Ilse Lazaroms.
I ettertid er det et nachspiel under Quartfestivalen i 1999
som blir sett på som gjennombruddet for artisten St. Thomas. Der fikk han
spille noen av låtene sine for betydningsfulle bransjefolk fra hovedstaden.
dBut, som senere ble til Racing Junior falt pladask, og ga året etter ut
debutplata «Mysterious Walks». Samme år fikk han vist seg frem for et større publikum,
da han varmet opp for en av sine store musikalske forbilder Will Oldham. Den nå
nedlagte rockeklubben So What! var fylt til randen og nye fans ble bergtatte av
Thomas’ skjøre, sjarmerende og sentimentale musikk.
Selv om Thomas Hansens personlighet også førte med seg
nedturer tidlig i karrieren, ble årene som fulgte en stor opptur for artisten. EP-en
«Cornerman» kom i 2001, og tittellåta ble en stor radioslager. St. Thomas
spilte i selveste Royal Albert Hall som oppvarming for amerikanske Lambchop og
høsten 2002 dro han over dammen for å spille inn det som skulle bli hans
musikalske høydepunkt, «Hey Harmony!». Med seg på plata hadde han Howe Gelb fra
Giant Sand og Calexico, Jeremy Barnes fra Neutral Milk Hotel samt en rekke
musikere fra Lambchop. Attpåtil var «Hey Harmony!» produsert av Mark Nevers, en
mann som har jobbet med Charlie Louvin, Bobby Bare, Will Oldham og Lambchop.
Det tok ikke lang tid i rampelyset før Thomas Hansen brettet
ut sitt personlige liv i media. Han var alltid åpen om sine psykiske problemer.
Han tok antidepressive medisiner og var stadig inn til behandling. Ofte gjorde
psyken seg utslag i raserianfall på scenen og store avisoverskrifter. Da han
som oppvarmingsband ble avspist med et par pils i Royal Albert Hall sa han i fra
til de engelske journalistene, som langt på vei snudde ryggen til artisten.
Senere klarte St. Thomas å distansere seg mer fra terningkast, salgstall og
radiospilling. På hans
Myspace-side på internett forklares ambisjonsnivået på denne måten: «A Guy With
A Thin Voice And A Revolver Pointed Towards His Head And Some Pain In The Chest
Trying To Make Things Hang Together Like Tight But It Doesnt Really Matter As
Long As They Make Sense To Himself.»
St. Thomas, eller Saint Thomas som han het på slutten av karrieren,
er en av de mest ærlige artistene vi har hatt her hjemme. I et intervju med NRK
i 2002 sa Thomas Hansen følgende:
- Jeg har stor selvtillit som låtskriver. Men det er bare
som låtskriver.
Journalisten spurte om han noen gang ikke har selvtillit.
- I slike situasjoner som det her. Foran kamera når jeg må
prate med fremmede folk. Det er på scenen jeg trives, og da eksploderer alt.
Det er utrolig tilfredsstillende å stå foran publikum og formidle det jeg har
sittet inne med så lenge, sa han.
Etter suksessen med «Hey Harmony!» tok St. Thomas et oppgjør
med Topp 20-kulturen, Idol-fenomenet og vanskelige bransjefolk på plata «Let’s
Grow Together – The Comeback Of St. Thomas» i 2004. Coveret lagde han selv,
hvor han ironiserte over regisserte artister som synger bare det blir lagt nok
penger på bordet. I 2005 byttet han navn til Saint Thomas for å forsøke seg på
oppmerksomhet fra utlandet igjen. Plata «Children Of The New Brigade» har han
kalt nerdenes hevn – en støtte til alle som noen gang har følt seg mobbet,
inkludert ham selv. Det som skulle bli hans siste plate, «There’s Only One Of
Me», kom i fjor. Her har Thomas Hansen dratt tilbake til sine musikalske
røtter, uten innblanding fra profesjonelle produsenter og store plateselskap.
Plata er gitt ut på hans eget Cornerman Records.
I dag, dagen etter at engelen Thomas Hansen har forlatt vår
verden, er det mange tekstlinjer som bringer frem de store følelsene.
Tittellåta fra hans siste album vil for alltid stå som en epilog for en helt
spesiell blomst i den norske musikkfloraen. For som en av medarbeiderne i det
tyske plateselskapet City Slang sa i NRK-dokumentaren før innspillingen av «Hey
Harmony!»;
«Det er bare én St. Thomas».
Album:
«Mysterious
Walks», 2000
«I’m Coming
Home», 2001
«Hey Harmony!»,
2003
«Let’s Grow
Together», 2004
«Children
Of The New Brigade», 2005
«There’s
Only One Of Me», 2006
Vegard Smevoll, kulturleder i Ventus
|