Joomla Sport Template

"Daybreakers" prøver å være mye, men ender opp som en overkokt sjangergrøt.

Filmåret 2009 var en fin periode for filmnerder. Science fiction sjangeren blomstret med filmer som Avatar, Moon og Star Trek og fra Vampyr fronten fikk vi "La den rette komme inn" og andre kapittel av publikumsuksessen "Twilight". Apokalyptiske og postapokalyptiske filmer har også sett dagens lys igjen. Vi hadde 2012 - ironisk nok i 2009 - og det nye året åpnet med "The Road" og "The Book of Eli". Når noen opplever suksess skal andre ofte kopiere og det ender ikke altid godt. "Daybreakers" har litt av alle de nevnte sjangerene, men mangler den faktiske underholdningsverdien.

Ti år i fremtiden har verden forandret seg til en mørk og dyster plass. Dagen er livløs, mens natten svermer av blodtørstige vampyrer. De er ikke en minoritet lenger, men står for 98 prosent av befolkningen. Menneskene er nesten utryddet og blodet som vampyrene er avhengige av har nesten tatt slutt. Selv med skarpe tenner og gule øyne har ikke menneskene mistet alle sine egenskaper. Grådighet er fortsatt et dominerende kjennetegn, ja kanskje det eneste vi har igjen. Tilfører du tørsten etter blod, så snakker vi om en ganske ufordragelig rase. Vampyren Edward Dalton (Ethan Hawke) jobber med å lage en kunstig kilde til blod, men lærer at det kanskje kan finnes en kur. Dessverre er det mange som trives i sin mørke vampyrskikkelse og dermed møter Edward mye motstand.

Det første filmen mangler er en hovedperson man kan forholde seg til eller en virkelig god skurk som I "Batman - The dark knight" eller "Gangs of New York". Ethan Hawke gjør seg dårlig alene i hovedrollen. Han overspiller og skifter mellom to utrykk. Redd og øhh… ikke redd. Det andre filmen mangler er et manus med litt temperaturforandringer. Dialogen går stort sett i samme tempo. "Vi må gjøre ditt og vi må gjøre datt". Det siste jeg savner er en drivkraft i selve historien. Menneskeheten skal reddes, men hva er det egentlig å redde? Både menneskene og vampyrene mangler personlighet og uansett hvem som vinner vil verden forbli en trist plass. Da kommer vi tilbake til filmnens konstant kjølige temperatur. Filmen får altdri helt tak på seeren og da blir det fort en kjedelig opplevelse.

Ellers har filmen alle ingrediensene i en moderne vampyrhistorie. Armbryst, kropper som grilles i solen, et stilfullt interiør, ja alt som tar seg bra ut på skjermen, men som ikke apellerer til noe nytt og spennende. Filmen mangler sjel, og en film uten sjel er som kaffe uten koffein. Du trøtt blir og sliten. Det må nevnes at filmer uten personlighet har fungert tidligere. Vampyrfilmene "Underworld" og postapokalyptiske "Doomsday" har så mange kreative action sekvenser at filmen blir gjevnt underholdende. "Daybreakers" har noen eksplosive scener, men det holder ikke til å fylle 98 minutter filmrull.

"Daybreakers" tilfører ikke vampyrsjangeren noe nytt, men de siste årene har dette mørke fantasikrypet vist seg å trekke mye oppmerksomhet så kanske fiilmen alikevel finner noen "fans" der ute.

Bli den første til å kommentere denne artikkelen:

Ventus forbeholder seg retten til å fjerne innlegg som inneholder personangrep eller strider mot norsk lov. Vær saklig, og bruk folkeskikk!
Navn:
Tittel :
E-post:
Webside:
Kommentar:

J! Reactions • General Site License
Copyright © 2006 S. A. DeCaro