| Eia eide publikum |
|
| Skrevet av Martin Parker | |
| Monday 30. November 2009 | |
|
Bortsett fra Kong Harald, og Jens Stoltenberg er nok Harald Eia Norges største kjendis. Ikke bare er han kjendis. Han har i tillegg et kjempe talent og det er ingen selvfølge i en tid der bønder på jakt etter kjærligheten og tennåringsjenter med store pupper og helt grei sangstemme havner i rampelyset. Harald Eia er noe så sjeldent som en nosk komiker som alltid leverer varene. Det gjør han også på kulturhuset i Bodø. Dessverre er ikke følget hans like feilfritt. Jon Almaas åpner revyen med en sketsj der han spiller sin egen "liksom"-bror som holder et foredrag om hvordan man skal fange oppmerksomheten til et publikum. Almaas sin humor passer bedre som et bindeledd mellom deltakerene i NRK programmet Nytt på nytt. Alene på scenen blir han litt anonym og får kun delvis kontroll over publikum. Nummer to på scenen er unge Bjørn Daniel Tørum som parodierer både Alex Rosén og Michael Jackson. Å parodiere Rosén er et dristig prosjekt da Rosén er en ypperlig parodi på seg selv. Tørum ligner til en viss grad men kan ikke sammenliknes med orginalen. På Jackson imponerer han både i stemme og bevegelser, men bakgrunnen for sketsjen, der Jackson skal synge nattasanger for barna sine slår ikke helt an. På sitt verste virker han stresset og mister kontakten med publikum. Det er først når selveste Harald Eia ankommer scenen at publikum eksploderer. Eia sin humor virker naturlig og delvis improvisert. Han er seg selv slik vi kjenner ham fra tidligere tv-programmer, og gir oss samtidig den "live"-energien som oppstår når artisten virkelig er til stede. Eia er ikke redd for å slippe seg løs og gir ikke publikum mange pauser mellom latterbølgene. Publikum våkner for alvor når Eia plukker ut tilfeldige personer som han inkluderer i programmet sitt. Spesielt god er avslutningen der en kvinne fra første rad blir invitert opp på scenen for å svare svare på ja- og nei-spørsmål om forholdet til kjæresten sin. Generelt har artistene tilpasset seg sitt publikum. Både livet i Bodø sentrum, det nordnorske dyrelivet og den nordnorske dialekten blir latterliggjort. Noen av vitsene er i enkleste laget og spiller kun på banning, griseprat og pinlige seksuelle situasjoner og her er det mulig at det nordnorske publikummet fortjener bedre. |
|
| Sist oppdatert ( Monday 30. November 2009 ) |
