Joomla Sport Template

Plateanmeldelse: Arms On Fire - Hello Youth

Arms On Fire og debutplata Hello Youth er til tider dørgende kjedelig, til tider middelmådig interessant og til tider vanvittig kul.

Med andre ord; ei plate som gir en stakkars anmelder søvnløse netter og kaos i hodet. For hva skal man egentlig konkludere med når man mener litt av alt?

Fem gutter fra Østlandet som spiller hardcore-flørtende indiepop med progressive elementer er ikke noe man støter på hver dag. Når man derimot er så heldig å gjøre det burde man åpne armene, ta i mot og omfavne det med hele sitt hjerte og sjel. For oppskrifta er perfekt, og gjør man det rett kan det ende fantastisk kult, noe som enkelte av Arms On Fires-låter er kompetente beviser på.

Legg for eksempel merke til det nydelige, røffe åpningsriffet i førstelåta "The North Sea". Det er saker det! "The North Sea" var bandets første låt ute, og det tok ikke langt tid før den ble A-listet på Radio Nova, studentradioen i Oslo. En beslutning som ikke er vanskelig å fatte, eller si seg enig i. Låta er kanskje Hello Youths beste og sender tankene rett til deilig norsk hardcore, som for eksempel Do You Love Melena?-debutplata fra tidligere i år. Som forresten var en meget likbar plate.

Videre kan jeg nevne "Socialist Vampire, Make A Left" som et høydepunkt med sin lekne, elektronikainspirerte inngang, som igjen går over i skarp og insisterende vokal og høyt tempo.

"Eucatastrophe" er ikke så  dum den heller. En catchy liten sak. Vokalen høres ut som en litt stødigere Kristian Stockhaus fra Ungdomskulen i en krysning med Joakim Johannessen fra Pony The Pirate. Bare for å få namedroppa litt, altså.

Men så kommer det en del ikke fullt så bra. Mye av plata ender opp som en litt uformelig, anonym masse. Låter man ikke husker noe særlig av, selv om man har hørt dem ti ganger på rad, for eksempel. Låter som ikke er helt på jordet rent musikalsk, men som heller ikke er spesielt spennende. Låter som ikke sier så mye, men kan høres grei ut, litt sånn i bakgrunnen. Heismusikk med litt ekstra edge, liksom.

Alt i alt, etter ørt-og-førti gjennomlytninger, millioner av backspace-trykk, digging og hating, er konklusjonen som følger: Hello Youth er ei OK plate. Av og til kul. Av og til ikke.

Arms On Fire har med andre ord enda mye å gå på. Vokalen er kul, men kunne fått enda bedre materiale å breie seg over. Låtene skulle helst vært enda råere, trommene villere og gitarene skarpere.

Jeg vil nemlig helst høre på plater som er kule, og ikke bare litt kule. Punktum.

Artikkelen har 2 kommentarer.

 1. Heismusikk med litt ekstra edge, liksom!!!!!!!
Kapo!, Uregistrert

Morsomt!

 Posted 22.10.2009 kThursday 10.47

 2. Uten tittel
Øystein, Uregistrert

Skiva er jo mad fet! the north sea rocker

 Posted 22.10.2009 kThursday 13.36

Ventus forbeholder seg retten til å fjerne innlegg som inneholder personangrep eller strider mot norsk lov. Vær saklig, og bruk folkeskikk!
Navn:
Tittel :
E-post:
Webside:
Kommentar:

J! Reactions • General Site License
Copyright © 2006 S. A. DeCaro