Joomla Sport Template

”Svik” har tatt på seg den tøffe oppgaven å hoppe etter ”Max Manus”. Det ender med snubling i ovarennet.

Norsk film har hatt en positiv utvikling de siste årene, og det er derfor merkelig at det ikke var knyttet større forventninger til det krigshistoriske actiondramaet ”Svik”. Kanskje var det fordi ”Max Manus” hadde så stor suksess tidligere i år? Det blir rett og slett urettferdig å sammenlikne disse to filmene. Det er i alle fall liten tvil om at den andre norske filmen med handling lagt til 2.verdenskrig på et knapt år, ikke når den foregående til anklene en gang.

”Svik” har valgt en annen innfallsvinkel enn ”Max Manus”. I denne filmen får vi et innblikk i den mørke siden av norsk krigshistorie. Vi blir tatt med inn på Club Havanna, hvor norske krigsprofitører og tyske offiserer omgås med den største selvfølgelighet, og bedriver lyssky forretninger. I sentrum for disse aktivitetene finner vi Tor Lindblom(Fridtjov Såheim) og hans kjæreste, Eva(Lene Nystrøm). Lindblom er en av mange norske businessmenn som tjener grovt på å samarbeide med den tyske okkupasjonsmakten, spsesielt major Krüger(Götz Otto).

I skyggene av dette lurer en liten motstandsgruppe med Sven Lindblom(Kåre Conradi) i spissen. De har et oppdrag fra London; drep Tor Lindblom. Og her ligger filmens største nerve. Klarer Sven å drepe sin bror for å styrke de alliertes posisjon? Dette er et allerede klisjéfylt plot som ikke blir bedre av at Eva, som nå er sammen med Tor, tidligere hadde et forhold til Sven. Dette får man riktignok en form for naturlig forklaring på underveis i filmen.

”Svik” hadde alle forutsetninger for å bli en god film. Den tar for seg et tema som sjelden har blitt portrettert på lerretet tidligere, og nettopp derfor er det så skuffende at regissør Haakon Gundersen ikke klarer å løse det på en mer original måte, selv om det er spillefilmdebuten hans. Når det gjelder skuespillerprestasjonene er de verken bedre eller særlig dårligere enn forventet. Kåre Conradi kler rollen som tøff motstandsmann svært dårlig, mens Lene Nystrøm gjør en middelmådig prestasjon som filmens heltinne. Det er i det hele tatt et merkelig valg av skuespillere til å bekle de bærende rollene. Det skal sies at Fridtjov Såheim gjør en godkjent prestasjon, og det samme kan sies om den rutinerte tyskeren Götz Otto.

Kort oppsumert er dette en film som gir deg fint lite av både spenning og romantikk, selv om den forsøker å gi litt av begge. Den minner mest av alt om en alt for lang episode av Hotel Cæsar(om handlingen i Hotel Cæsar hadde vært lagt til 2,verdenskrig, vel og merke), og det sier vel det meste. Jeg unner ingen å bruke en snau hundrelapp på å oppleve denne filmen på kino, og vegrer meg også for å anbefale å leie den på DVD når den tid kommer.

Bli den første til å kommentere denne artikkelen:

Ventus forbeholder seg retten til å fjerne innlegg som inneholder personangrep eller strider mot norsk lov. Vær saklig, og bruk folkeskikk!
Navn:
Tittel :
E-post:
Webside:
Kommentar:

J! Reactions • General Site License
Copyright © 2006 S. A. DeCaro